Utbredelse

Flire var en av de siste innvandrerne til Norge etter siste istid, og har derfor en begrenset utbredelse. Den finnes kun i Glomma opp til og med Øyeren/Bingsfoss, og Nitelva og Leira. I tillegg finnes den i flere tilhørende sidevassdrag til Glomma på denne strekningen.

Flire på 390g

Hvordan kjenne igjen denne fisken

Flira minner mye om ei brasme, men blir langt mindre, om enn opp til rett over kiloen. Flirer over 500 gram må regnes som fin fisk, og fisk over 700 gram er meget store. Små brasmer og flirer (under 100 - 150 gram) er langt vanskeligere å skille på ytre kjennetegn enn større. Øyets diameter hos flira er like stor eller større enn avstanden fra øyets fremkant til snutespissen, mens brasma har øyne som er mindre enn avstanden fra øyets fremkant til snutespissen. Videre er flira mer sølvfarget med et blått skjær enn den mer brun/messingfargede brasma, og fliras finner på undersiden av kroppen har gjerne rosa farge ved roten. Fliras finner er kun mørke ytterst, mens brasmens finner er jevnt mørke. Det sikreste tegnet for å skille brasme og flire er å kontrollere svelgbeina (men da må man ta livet av fisken). Flira har to beinrekker (5 + 2 tenner), mens brasme har en (5 tenner).

Flire på 420g og 32 cm

Dessverre er brasme og flire såpass nært beslektet at de kan hybridisere, noe som ser ut til å forekomme langt oftere på noen steder enn andre. Dette gjør artsbestemmelsen enda vanskeligere. Dette er da også årsaken til at flire ikke er med i NMUs specimenkonkurranse. I Sverige er det imidlertid flere konkurranser der flire teller i egen klasse. Imidlertid er som oftest store flirer (400 gram +) ganske tydelig forskjellig fra brasmer.

Litt om levevis

Flirene foretrekker stille vann og elvestrekninger med ikke for mye strøm. Fiskene oppholder seg nær bunnen i stim, selv om store flirer ser ut til å gå mer enkeltvis eller i små grupper.

Flire tatt 16 mai 2007 vekt 490g

Ernæringen

Fiskene graver etter smådyr i sedimentene, og er en næringskonkurrent til brasme. Gode agn til flire er mark, mais og maggot, men de tar også loff, reke og lignende.

Fiske etter flire

Det er ikke mange som har fisket målrettet etter stor flire, både pga. vanskeligheter med å skille den fra brasme, den begrensede utbredelsen og at størrelsen også er moderat. Stor flire er imidlertid et utfordrende mål på linje med stor sørv, og de er også ganske like fightere når de først er kroket. Flira kan både duppmeites over bunnen og bunnmeites på bunnen, og det ser ut til at mørket gjør at de store blir mer aktive og de små roer ned aktiviteten.

Flire på 660g

Arten formerer seg

I mai-juli på grunt vann eller ovesvømte områder. Hannene får gytevorter.

Vann med stor flire

Nitelva
Glomma
Stomperudtjern
Ertevannet
Skinnerflo
Mysenelva

Vann med mye flire
Nitelva
Rakkestadelva